Øyvind Byrkjedal fra KVT har i samarbeid med forskere ved Bjerknessenteret publisert en artikkel i Climate Dynamics. Artikkelen er skrevet i forbindelse med Byrkjedals doktorgrad og omhandler grenselagsparameteriseringen i klimamodeller og betydningen av vertikaloppløsningen for prosessene i den nederste delen av atmosfæren.
Utgangspunktet for denne studien er resultatene som IPCC modellene gir i Arktis i vinterhalvåret. De fleste globale klimamodeller gir gjennomgående for høye temperaturer nær bakken. En ser også at når vi bruker klimamodeller til å simulere klimaet i forrige århundre ved hjelp av kjente pådrag, gir modellene bl.a. oppvarming nord for 60° som observert fra midten av 70-tallet og utover.
Dette arbeidet, som er en del av Dr-gradsavhandlingen til Øyvind Byrkjedal, har satt søkelys på modellenes representasjon av turbulens i atmosfærens nederste lag og hvordan denne påvirker de observerte feilene.
Turbulens nær bakken er i stor grad med på å bestemme bakketemperaturen og det er simuleringen av denne som blir urealistisk på grunn av den store vertikalavstanden mellom beregningspunktene. Studiet viser videre at den turbulensbeskrivelsen som er mest brukt i slike modeller er relevant og bygger på riktige antakelser i det Arktiske klimaet. Det er i hovedsak avstanden mellom beregningspunktene som forårsaker feilen. Valg av vertikaloppløsning i modellen vil dermed ha stor betydning for vertikalprofiler for vind og temperatur.
Artikkelen ligger tilgjengelig på nettet på
http://www.springerlink.com/content/l5142n136m3jt434/?p=f3cda802c01546d8a553a7db55ae1272π=6
