For første gang er vindressursene i hele Norge kartlagt. Havområdene utenfor Rogaland og deler av Finnmark har spesielt gode vindressurser for vindkraftutbygging, men også skogområder på Østlandet kan være godt egnet for vindkraftutvikling. Det er Kjeller Vindteknikk som på oppdrag fra NVE har utarbeidet et komplett vindkart som omfatter ressursene både til lands og til havs.
(Klikk på kartet om du ønsker å se det i større versjon)
Kartet ble presentert for første gang under Energidagene i regi av NVE. Vindkartet gir et helt nytt grunnlag for å planlegge de beste vindparkene i Norge. 200 datamaskiner har jobbet et halvt år med beregningene som ligger til grunn for utarbeidelsen av kartet.
- Vi er selvsagt mektig stolte av å kunne presentere det første komplette nasjonale vindkartet, sier rådgiver Øyvind Byrkjedal i Kjeller Vindteknikk som nå vet hvor mye vind det er rundt omkring i landet vårt.
I tillegg til vinden har Kjeller Vindteknikk beregnet eventuell ising vindkraftprodusentene kan risikere i hele fastlands-Norge. På den måten har de samlet verdifull kunnskap om hvor det er mest lønnsomt å produsere vindkraft. - Vindkartet vil bli et viktig verktøy for NVE med tanke på å vurdere hvilke områder som er best egnet for en fremtidig vindkraftutbygging, uttaler vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. - Det nye kartet viser at det er gode vindforhold også i innlandsområdene, for eksempel på Østlandet. Dette åpner for nye perspektiver for planlegging av nye vindkraftverk.
Rogalandskysten best til havs
– Alle vet at det blåser mye ved Stadt, men god vindkraftproduksjon er ikke bare avhengig av sterk vind. For mye vind kan også føre til at vindturbinene ofte må stenges og produksjonen stanses. Ising og komplekst terreng gir andre utfordringer. Dette er begrensninger som vårt vindkart nå kan gi et bedre bilde av, sier Byrkjedal som tross begrensningene ikke er i tvil om at Norge har et stort vindkraftpotensial. Vindkaret for Norge gir et bedre grunnlag enn tidligere for å vurdere hva som er viktig for utviklingen av vindparker. Eksempelvis så finner vi de høyeste vindhastighetene rett utenfor Stad med årsmiddelvinder på over 10,5 meter per sekund i 80 meters høyde, som er høyden til vindturbinene. Datagrunnlaget viser at stormhyppigheten er stor her og at en med dagens teknologi må stoppe produksjonen ofte. Havområdene sørvest for Rogaland derimot viser høyest energiproduksjon selv med noe lavere vindhastigheter (eller: lavere årsmiddelvind) fordi stormhyppigheten her er lavere.
Østlandet kartlagt for første gang
For første gang er vindressursene på Østlandet også kartlagt. Oppmerksomheten rundt vindkraftproduksjonen har til nå vært rettet mot kystområdene på Vestlandet og nordover, men også for innlandsområdene finnes det områder med gode vindressurser. – Vindkartet viser at skogsområder på Østlandet kan være bedre egnet til utvikling av vindkraft enn tidligere antatt. I Sverige pågår for tiden en storstilt planlegging av vindkraft i skogsområder og potensialet er også stort i Norge, sier seniorrådgiver Erik Berge i Kjeller Vindteknikk. Enkelte steder på Østlandet finner vi områder med årsmiddelvind som tilsvarer deler av Møre- og Trøndelagskysten der vindparkene Smøla og Hitra ligger.
Finnmark best på land
Norge har gode vindressurser med årsmiddelvind på mer enn 7,5 meter per sekund for store deler av kyststrekningen fra Lindesnes og nordover, og for mange høyereliggende innlandsområder. – Finnmark er det fylket som har størst vindkraftpotensial. Her er det store arealer med gode vindressurser, sier Berge. Samtidig er Finnmark i den gunstige situasjonen at utfordringene knyttet til ising på vindkraftverk er lavere enn for eksempel for Nordland, hvor vind fra vest bidrar til mye fuktig luft og ising i høyereliggende områder. Beregningene viser også at det kan være til dels store lokale variasjoner i vindkraftressursene.
200 maskiner ved Universitetet i Oslo har utført beregninger i et halvt år for å komme fram til det kartet som nå er presentert. – Litt humoristisk sagt så ville det tatt 100 år med en kraftig ”bordmaskin” å gjøre tilsvarende beregninger, sier Byrkjedal for å illustrere omfanget av beregningene. Det er en anerkjent værvarslings- og forskningsmodell som ligger til grunn for vindkartet. Modellen er tilpasset bruken i vindkraftbransjen av Kjeller Vindteknikk. – Gjennom nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter arbeider vi med videreutvikling av modellen, legger Byrkjedal til.
Kontaktinformasjon:
Seniorrådgiver Erik Berge; mobiltelefon 95 12 31 04
Rådgiver Øyvind Byrkjedal; mobiltelefon 48 09 95 30
Rapporter med resultater som kan lastes ned:
Kartbok med vindkart for Norge i 80 m høyde (28MB)
Kartbok med vindkart for Norge i 120 m høyde (28MB)
Kartbok med vindkart for Norge i 50 m høyde (28MB)
Kartbok med terrengkompleksitet i Norge (28MB)
Kartbok med isingskart i 80 m høyde (28MB)
Kartbok med produksjon i 80 m høyde (28MB)
